Kun fem måneder etter albumdebuten er Ed, Edd og Eddy nok en gang aktuelle med ny musikk. Ødelegger for deg selv er en EP som inneholder fire nye låter.
I motsetning til den følelsesladde selvtitulerte debuten går disse låtene i en litt annen retning. Gutta vil rett og slett ikke ha noe mer med damer å gjøre, og synger om selvdestruktiv oppførsel, håpløshet og lysten til å låse seg inne og glemme alt. Det er nok en 2020-vits der inne et sted, men det får du finne ut av.
Lydbildet er fortsatt drømmende og svevende, men det har også blitt litt hardere. Denne gangen har Joakim og Henry skrevet to låter hver, og de synger selv på de låtene de har skrevet. I tillegg har talentfulle Even Brynildsen bidratt på orgel.
Ødelegger for deg selv ble spilt inn i hjemmestudioet til Joakim i februar 2020, og Henry og Joakim har stått for produksjon og miksing. Simen Sinding Madsen står for master.
Sist Sthøy spilte live var natt til 1. mai 2017, hos Raw Sewage på Røros. Da spilte vi sammen med våre Hoppla-venner i Honecker og ingen ringere enn Bokassa. Ja, helt seriøst. Siden den gang har vi ikke vært så veldig aktive, i hvert fall ikke som band. Vi har ikke dratt på turné med Metallica da, for å si det sånn.
Men bak kulissene har det egentlig skjedd ganske mye. Ved siden av Sthøy har både Henry og jeg (Herman) starta våre egne soloprosjekter, henholdsvis Ed, Edd og Eddy, og Turtlenecktie, som begge har gitt ut et album hver siden sist Sthøy ga ut noen ting. (Ed, Edd og Eddy har til og med en ny EP på vei!) Sist Sthøy ga ut noe var jo i januar 2017, og det begynner å bli en stund siden. Det har vi egentlig tenkt ganske lenge, uten å ha fått satt av tid eller hatt muligheten til å få gjort noe med det. Før nå.
Skriveprossessen
Greia med Sthøy er at vi egentlig skriver låter hele tiden. Skriveprosessen vår er ganske treig, men samtidig stopper den aldri. Den første skiva vår spilte vi inn sommeren 2015, og siden vi på død og liv skulle trykke den på vinyl (vi har fortsatt 154 av dem igjen så hjelp oss gjerne med å bli kvitt dem, hehe), så tok det oss halvannet år å få den ut. Jepp. Miksinga tok også litt tid da, vi hadde tross alt aldri gitt ut skive før. Poenget jeg vil fram til er at vi allerede da satt på låter som ikke kom med på den skiva. Og de låtene vi spilte inn da hadde vi allerede ruga på siden rundt 2012. Det er litt sånn Sthøy er. Vi skriver låter, og ender med å ruge på dem i flere år før vi rekker å gi dem ut.
Å sitte på låter så lenge blir til slutt ganske slitsomt, som en slags kreativ forstoppelse, så nå i påska bestemte Henry og jeg oss for å slenge sammen en liten EP bestående av 5 låter. Ja, du leste riktig. Sthøy kommer snart ut med ny musikk! Noen av disse låtene har vi altså ruga på siden rundt 2015-16, så det skal mildt sagt bli deilig å få dem ut. Vi er faktisk dritgira, og i motsetning til da vi spilte inn LP’en vår i 2015, så har vi nå ganske god peiling på hva vi driver med, og vi klarte å få ting til å låte jævlig fett. Vi har også et mye bedre bilde av hva vi synes låter fett nå i det hele tatt, så dette gleder vi oss veldig til.
EP’en heter Atrophy, og kommer ut digitalt 17.07.2020. Før den tid kommer vi også til å slippe to av låtene som singler. Én 05.06 og én 26.06, så følg med der du hører musikk!
For tre år siden spilte vi vår siste konsert til dags dato. Denne låta som vi spilte da har vi nå endelig fått spilt inn, og den er én av fem låter på den nye EP’en vår.
Ikke lenger trio?
Noen av dere lurer sikkert på, “Hva skjedde med Trym? Pleide ikke dere å ha en tredje fyr på trommer?” Vel, kort fortalt, så er vi egentlig ikke et live-band lenger. Henry og jeg har tatt bandet litt tilbake til der det starta i sånn 2013; et studio-prosjekt og en kollaborasjon mellom to brødre. Vi har masse låter vi ruger på, som nevnt over her, men vi har ikke tid til å spille konserter, eller øve på å spille konserter. Vi fokuserer egentlig på å få spilt mer live med de andre banda våre, og siden Henry faktisk har blitt jævlig god på trommer nå, så ga det også praktisk mening å omorganisere oss litt, og heller fokusere på å få ut musikken vi sitter på. Vi snakka med Trym om dette for sikkert et år siden, og han syntes også det ga mening. Vi er fortsatt venner alle sammen, og alt er good.
Så da er vi vel en duo nå, I guess. En studio-duo, uten ambisjoner om å spille live med det første. Om vi skulle få muligheten til å spille live igjen ved en senere anledning er det ikke sånn at vi er helt imot den tanken heller altså, men det tar vi heller stilling til når og om det blir relevant.
I mellomtiden er vi nå tilbake til å være to brødre som skriver bråkete, fuzza musikk sammen, og spiller det inn på egenhånd. Og vi har ny musikk på vei, for første gang på tre og et halvt år. Så vi håper folk gidder å sjekke det ut, og at ikke verden har helt glemt at vi eksisterer. Vi er jo tross alt bare ett band unna å kjenne Metallica, sånn egentlig.
Endelig er Ed, Edd og Eddy ute med sin selvtitulerte albumdebut!
Med sin drømmende og svevende indie-rock vil kvartetten ha et bredt nedslagsfelt, og vil låte bra for fans av alt fra Mac DeMarco til Jokke & Valentinerne.
Bandet har sine røtter tilbake i 2016, da en hjerteknust Henry Solstrand satt på et knippe låter som trengte et hjem. Det startet som et soloprosjekt, men i starten av 2018 fikk han med seg Joakim Hæren (HRPS) på bass og Erling Gundersen på trommer. Senere tok Vilhelmas Kekstas over stikkene, og er en del av trioen du kan høre på dette albumet. Etter at albumet ble spilt inn ble også Thor Andreas Holberg-Murtnes med på gitar.
Albumet ble spilt inn hos Joakim i starten av 2019, mens vokalen ble spilt inn på soverommet til Henry noen måneder senere. Henry har også stått for produksjon og miksing, mens Simen Sinding Madsen (HRPS) har mastret albumet.
Følg med i 2020 for å få oppleve Ed, Edd og Eddy i konsert!
