Stikkord: sthøy

Sist Sthøy spilte live var natt til 1. mai 2017, hos Raw Sewage på Røros. Da spilte vi sammen med våre Hoppla-venner i Honecker og ingen ringere enn Bokassa. Ja, helt seriøst. Siden den gang har vi ikke vært så veldig aktive, i hvert fall ikke som band. Vi har ikke dratt på turné med Metallica da, for å si det sånn. 

Men bak kulissene har det egentlig skjedd ganske mye. Ved siden av Sthøy har både Henry og jeg (Herman) starta våre egne soloprosjekter, henholdsvis Ed, Edd og Eddy, og Turtlenecktie, som begge har gitt ut et album hver siden sist Sthøy ga ut noen ting. (Ed, Edd og Eddy har til og med en ny EP på vei!) Sist Sthøy ga ut noe var jo i januar 2017, og det begynner å bli en stund siden. Det har vi egentlig tenkt ganske lenge, uten å ha fått satt av tid eller hatt muligheten til å få gjort noe med det. Før nå.

Skriveprossessen

Greia med Sthøy er at vi egentlig skriver låter hele tiden. Skriveprosessen vår er ganske treig, men samtidig stopper den aldri. Den første skiva vår spilte vi inn sommeren 2015, og siden vi på død og liv skulle trykke den på vinyl (vi har fortsatt 154 av dem igjen så hjelp oss gjerne med å bli kvitt dem, hehe), så tok det oss halvannet år å få den ut. Jepp. Miksinga tok også litt tid da, vi hadde tross alt aldri gitt ut skive før. Poenget jeg vil fram til er at vi allerede da satt på låter som ikke kom med på den skiva. Og de låtene vi spilte inn da hadde vi allerede ruga på siden rundt 2012. Det er litt sånn Sthøy er. Vi skriver låter, og ender med å ruge på dem i flere år før vi rekker å gi dem ut. 

Å sitte på låter så lenge blir til slutt ganske slitsomt, som en slags kreativ forstoppelse, så nå i påska bestemte Henry og jeg oss for å slenge sammen en liten EP bestående av 5 låter. Ja, du leste riktig. Sthøy kommer snart ut med ny musikk! Noen av disse låtene har vi altså ruga på siden rundt 2015-16, så det skal mildt sagt bli deilig å få dem ut. Vi er faktisk dritgira, og i motsetning til da vi spilte inn LP’en vår i 2015, så har vi nå ganske god peiling på hva vi driver med, og vi klarte å få ting til å låte jævlig fett. Vi har også et mye bedre bilde av hva vi synes låter fett nå i det hele tatt, så dette gleder vi oss veldig til.

EP’en heter Atrophy, og kommer ut digitalt 17.07.2020. Før den tid kommer vi også til å slippe to av låtene som singler. Én 05.06 og én 26.06, så følg med der du hører musikk!

Ikke lenger trio?

Noen av dere lurer sikkert på, “Hva skjedde med Trym? Pleide ikke dere å ha en tredje fyr på trommer?” Vel, kort fortalt, så er vi egentlig ikke et live-band lenger. Henry og jeg har tatt bandet litt tilbake til der det starta i sånn 2013; et studio-prosjekt og en kollaborasjon mellom to brødre. Vi har masse låter vi ruger på, som nevnt over her, men vi har ikke tid til å spille konserter, eller øve på å spille konserter. Vi fokuserer egentlig på å få spilt mer live med de andre banda våre, og siden Henry faktisk har blitt jævlig god på trommer nå, så ga det også praktisk mening å omorganisere oss litt, og heller fokusere på å få ut musikken vi sitter på. Vi snakka med Trym om dette for sikkert et år siden, og han syntes også det ga mening. Vi er fortsatt venner alle sammen, og alt er good. 

Så da er vi vel en duo nå, I guess. En studio-duo, uten ambisjoner om å spille live med det første. Om vi skulle få muligheten til å spille live igjen ved en senere anledning er det ikke sånn at vi er helt imot den tanken heller altså, men det tar vi heller stilling til når og om det blir relevant.

I mellomtiden er vi nå tilbake til å være to brødre som skriver bråkete, fuzza musikk sammen, og spiller det inn på egenhånd. Og vi har ny musikk på vei, for første gang på tre og et halvt år. Så vi håper folk gidder å sjekke det ut, og at ikke verden har helt glemt at vi eksisterer. Vi er jo tross alt bare ett band unna å kjenne Metallica, sånn egentlig.

– Herman Solstrand