NY UTGIVELSE: Sthøy – Atrophy

Tre år etter deres debutalbum er Sthøy tilbake og leverer fuzz-pop i særklasse på deres andrealbum, Atrophy!

Sthøy er hjertebarnet til brødrene Herman og Henry Solstrand. Sammen lager de musikk best beskrevet som fuzz-pop, med en generell inspirasjon fra 90-talls rock. Prosjektet har vært mer eller mindre inaktivt de siste tre åra, men nå er de endelig tilbake med ny musikk.

Ny tilnærming

Siden forrige gang har Sthøy gått fra trio til duo bestående av brødrene Solstrand. De har kanskje blitt det man kan kalle et familieband! Ikke bare har bandet krympet, men innspillingen har også tatt noen skritt tilbake. Sthøy har gått fra fullt studio i Rockehuset i Halden til hjemmestudio og innspilling i stua, men det har ikke gått på bekostning av kvalitet. EP-en bærer tydelige preg at brødrene både har vokst som låtskrivere og produsenter, og føles som det naturlige steget videre for bandet.

Ikke ligget på latsiden

Det har gått tre år, men brødrene Solstrand har ikke ligget på latsiden! I tillegg til studier og jobb har begge jobbet med egne prosjekter. Henry har siden den gang vært med som trommis i HRPS og vært med å spille inn deres album The Truth, gitt ut ikke bare en men to utgivelser med bandet sitt Ed, Edd Og Eddy i tillegg til å ha bidratt med både låt og tromming på fellesprosjektet The Band That Never Was. Herman har gitt ut det fantastiske albumet A Prime Number Of Olives med soloprosjektet/bandet Turtlenecktie, en låt til The Band That Never Was i tillegg til å ha studert ved NTNU og i utlandet. Vi snakker her om to som ikke har ligget og hvilt siden forrige Sthøy-utgivelse.

Hvis du vil oppleve 90-tallsinspirert fuzz-pop/stoner/grunge/emo med et herlig og skittent lydbilde er det her utgivelsen å høre på akkurat nå. Her får du servert plenty med allsangvennlige refrenger, catchy riff og god låtskriving! Du finner Atrophy hvor enn du lytter til musikk.

På Atrophy spiller:

  • Herman Solstrand – Vokal/gitar/bass
  • Henry Solstrand – Vokal/gitar/bass/trommer

Atrophy tracklist:

  1. Atrophy
  2. You Fit In Perfectly (Utgitt som singel 26.06.2020)
  3. Too Late (Utgitt som singel 05.06.2020)
  4. Don’t Run Away
  5. Irrelevant

Stream:

Atrophy Cover Art

Atrophy

Sthøy

Listen on Bandcamp
  • 1 Sthøy : Atrophy 04:42
  • 2 Sthøy : You Fit In Perfectly 03:51
  • 3 Sthøy : Too Late 03:46
  • 4 Sthøy : Don’t Run Away 03:53
  • 5 Sthøy : Irrelevant 04:41

NY UTGIVELSE: Ed, Edd og Eddy – Ødelegger for deg selv

Ed, Edd Og Eddy - Ødelegger For Deg Selv albumcover
Albumcover – laget av Herman Solstrand

Ed, Edd og Eddy er tilbake!

Kun fem måneder etter albumdebuten er Ed, Edd og Eddy nok en gang aktuelle med ny musikk. Ødelegger for deg selv er en EP som inneholder fire nye låter.

I motsetning til den følelsesladde selvtitulerte debuten går disse låtene i en litt annen retning. Gutta vil rett og slett ikke ha noe mer med damer å gjøre, og synger om selvdestruktiv oppførsel, håpløshet og lysten til å låse seg inne og glemme alt. Det er nok en 2020-vits der inne et sted, men det får du finne ut av.

Lydbildet er fortsatt drømmende og svevende, men det har også blitt litt hardere. Denne gangen har Joakim og Henry skrevet to låter hver, og de synger selv på de låtene de har skrevet. I tillegg har talentfulle Even Brynildsen bidratt på orgel.

Ødelegger for deg selv ble spilt inn i hjemmestudioet til Joakim i februar 2020, og Henry og Joakim har stått for produksjon og miksing. Simen Sinding Madsen står for master.

På EP’en spiller:

  • Henry Solstrand – Gitar/Bass/Vokal/Orgel
  • Joakim Hæren – Gitar/Bass/Vokal
  • Even Brynildsen – Orgel
  • Vilhelmas Kekstas – Trommer

Låter:

  1. Ødelegger for deg selv
  2. Vekk fra alt
  3. Demotivert
  4. Velger ikke deg

Streaming:

Ødelegger for deg selv Cover Art

Ødelegger for deg selv

Ed, Edd og Eddy

Listen on Bandcamp
  • 1 Ed, Edd og Eddy : Ødelegger for deg selv 03:27
  • 2 Ed, Edd og Eddy : Vekk fra alt 04:25
  • 3 Ed, Edd og Eddy : Demotivert 03:13
  • 4 Ed, Edd og Eddy : Velger ikke deg 04:38

Snart ny musikk fra Sthøy!

Sthøy - Atrophy albumcover
Albumcoveret til den kommende EP’en Atrophy

Sist Sthøy spilte live var natt til 1. mai 2017, hos Raw Sewage på Røros. Da spilte vi sammen med våre Hoppla-venner i Honecker og ingen ringere enn Bokassa. Ja, helt seriøst. Siden den gang har vi ikke vært så veldig aktive, i hvert fall ikke som band. Vi har ikke dratt på turné med Metallica da, for å si det sånn. 

Men bak kulissene har det egentlig skjedd ganske mye. Ved siden av Sthøy har både Henry og jeg (Herman) starta våre egne soloprosjekter, henholdsvis Ed, Edd og Eddy, og Turtlenecktie, som begge har gitt ut et album hver siden sist Sthøy ga ut noen ting. (Ed, Edd og Eddy har til og med en ny EP på vei!) Sist Sthøy ga ut noe var jo i januar 2017, og det begynner å bli en stund siden. Det har vi egentlig tenkt ganske lenge, uten å ha fått satt av tid eller hatt muligheten til å få gjort noe med det. Før nå.

Skriveprossessen

Greia med Sthøy er at vi egentlig skriver låter hele tiden. Skriveprosessen vår er ganske treig, men samtidig stopper den aldri. Den første skiva vår spilte vi inn sommeren 2015, og siden vi på død og liv skulle trykke den på vinyl (vi har fortsatt 154 av dem igjen så hjelp oss gjerne med å bli kvitt dem, hehe), så tok det oss halvannet år å få den ut. Jepp. Miksinga tok også litt tid da, vi hadde tross alt aldri gitt ut skive før. Poenget jeg vil fram til er at vi allerede da satt på låter som ikke kom med på den skiva. Og de låtene vi spilte inn da hadde vi allerede ruga på siden rundt 2012. Det er litt sånn Sthøy er. Vi skriver låter, og ender med å ruge på dem i flere år før vi rekker å gi dem ut. 

Å sitte på låter så lenge blir til slutt ganske slitsomt, som en slags kreativ forstoppelse, så nå i påska bestemte Henry og jeg oss for å slenge sammen en liten EP bestående av 5 låter. Ja, du leste riktig. Sthøy kommer snart ut med ny musikk! Noen av disse låtene har vi altså ruga på siden rundt 2015-16, så det skal mildt sagt bli deilig å få dem ut. Vi er faktisk dritgira, og i motsetning til da vi spilte inn LP’en vår i 2015, så har vi nå ganske god peiling på hva vi driver med, og vi klarte å få ting til å låte jævlig fett. Vi har også et mye bedre bilde av hva vi synes låter fett nå i det hele tatt, så dette gleder vi oss veldig til.

EP’en heter Atrophy, og kommer ut digitalt 17.07.2020. Før den tid kommer vi også til å slippe to av låtene som singler. Én 05.06 og én 26.06, så følg med der du hører musikk!

For tre år siden spilte vi vår siste konsert til dags dato. Denne låta som vi spilte da har vi nå endelig fått spilt inn, og den er én av fem låter på den nye EP’en vår.

Ikke lenger trio?

Noen av dere lurer sikkert på, «Hva skjedde med Trym? Pleide ikke dere å ha en tredje fyr på trommer?» Vel, kort fortalt, så er vi egentlig ikke et live-band lenger. Henry og jeg har tatt bandet litt tilbake til der det starta i sånn 2013; et studio-prosjekt og en kollaborasjon mellom to brødre. Vi har masse låter vi ruger på, som nevnt over her, men vi har ikke tid til å spille konserter, eller øve på å spille konserter. Vi fokuserer egentlig på å få spilt mer live med de andre banda våre, og siden Henry faktisk har blitt jævlig god på trommer nå, så ga det også praktisk mening å omorganisere oss litt, og heller fokusere på å få ut musikken vi sitter på. Vi snakka med Trym om dette for sikkert et år siden, og han syntes også det ga mening. Vi er fortsatt venner alle sammen, og alt er good. 

Så da er vi vel en duo nå, I guess. En studio-duo, uten ambisjoner om å spille live med det første. Om vi skulle få muligheten til å spille live igjen ved en senere anledning er det ikke sånn at vi er helt imot den tanken heller altså, men det tar vi heller stilling til når og om det blir relevant.

I mellomtiden er vi nå tilbake til å være to brødre som skriver bråkete, fuzza musikk sammen, og spiller det inn på egenhånd. Og vi har ny musikk på vei, for første gang på tre og et halvt år. Så vi håper folk gidder å sjekke det ut, og at ikke verden har helt glemt at vi eksisterer. Vi er jo tross alt bare ett band unna å kjenne Metallica, sånn egentlig.

– Herman Solstrand

NY UTGIVELSE: Ed, Edd og Eddy – Ed, Edd og Eddy

Endelig er Ed, Edd og Eddy ute med sin selvtitulerte albumdebut!

Med sin drømmende og svevende indie-rock vil kvartetten ha et bredt nedslagsfelt, og vil låte bra for fans av alt fra Mac DeMarco til Jokke & Valentinerne.

Bandet har sine røtter tilbake i 2016, da en hjerteknust Henry Solstrand satt på et knippe låter som trengte et hjem. Det startet som et soloprosjekt, men i starten av 2018 fikk han med seg Joakim Hæren (HRPS) på bass og Erling Gundersen på trommer. Senere tok Vilhelmas Kekstas over stikkene, og er en del av trioen du kan høre på dette albumet. Etter at albumet ble spilt inn ble også Thor Andreas Holberg-Murtnes med på gitar.

Albumet ble spilt inn hos Joakim i starten av 2019, mens vokalen ble spilt inn på soverommet til Henry noen måneder senere. Henry har også stått for produksjon og miksing, mens Simen Sinding Madsen (HRPS) har mastret albumet.

Følg med i 2020 for å få oppleve Ed, Edd og Eddy i konsert!

Foto: Tora Hatlestad

Streaming:

SpotifyApple MusicTidalYouTube

Tilsynelatende lite aktivitet, men mye nytt!

Hoppla Hesten logo

Det har gått over et halvt år siden sist vi oppdaterte, men det betyr ikke at det ikke har skjedd noen ting! Her kommer en liten oppdatering om alt som har skjedd, og noen av tingene som skjer fremover.

Noen drar…

Den siste tiden har det vært noen band som har forsvunnet ut av kollektivet. Vi annonserte det aldri, men for litt over ett år siden bestemte Blodstrupmoen, Elmon og Buzzdriver seg for å slutte i Hoppla Hesten. Medlemmene i de to bandene sluttet i organisasjonen, og det gjorde også at podkasten vår Mens Vi Venter… tok slutt. For noen måneder siden valgte også Skovveien å forlate oss for å starte sitt eget plateselskap. Vi ønsker alle våre tidligere medlemmer lykke til, og ønsker de alt godt på veien videre!

The Band That Never Was

Det at flere har valgt å forlate oss har ikke gjort at vi har stått igjen med hendene i lommene. For her har det skjedd mye! Vi har laget samlealbumet The Band That Never Was, en hyllest til bandet Buzzdriver som dessverre ble oppløst før de rakk å gi ut sitt debutalbum. Dette var et band vi hadde stor tro på, og vi syntes det var synd at deres fete låter aldri skulle få se dagens lys. Derfor tok flere av bandene i Hoppla Hesten turen i studio for å spille inn deres tolkninger av låtene. Det resulterte i albumet som det aldri skulle bli noe av, fra bandet det aldri ble noe av. Resultatet ble The Band That Never Was. En fantastisk samling låter, tolket av en rekke band. Albumet ble gitt ut på kassett med en tilhørende bok. Omslaget ble tegnet av den dyktige tegneserieskaperen Flu Hartberg. Albumet ligger ute digitalt hvor enn du lytter til musikk, og det kan også kjøpes via vår Bandcamp. OBS: Det finnes bare 50 eksemplarer av kassetten med booklet og 50 eksemplarer av bookleten alene, så her gjelder det å være rask!

Mye bandaktivitet

Det står ikke på aktivitet innad i Hoppla Hesten. Ofte er det slik at når det er stille utad, skjer det masse innad. Og det kan man trygt si det har vært det siste halvåret. Ed, Edd Og Eddy har jobbet på spreng, fått på plass en solid line-up og spilt mange konserter den siste tiden. De har skrevet mange nye låter, og nærmer seg klar for å gi ut sitt debutalbum. Det samme kan sies om Ultrakill som over sommeren har hatt en nærmest total utskiftning innad i bandet. Nå har også de fått på plass en stødig line-up. Etter mange intense økter med øving har de jobbet på spreng med å skrive låter og forberede seg til både live- og albumdebut. HRPS jobber om dagen mye internt, og vi kan blant annet røpe at det står en Europaturné på trappene sammen med Ed, Edd Og Eddy! Rabagast er som vanlig et hyperaktivt band som har spilt mange konserter, gjort radiointervjuer og ikke minst spilt inn flere låter!

Utgivelser som kommer

Vi skulle ønske at døgnet hadde flere timer, uken flere dager og året hadde flere måneder. For dette blir et hektisk år! Først ut hadde vi utgivelsen The Band That Never Was nå i april digitalt og på kassett. I mai slipper Rabagast en singel, som blir etterfulgt av flere singler i løpet av året. I juni slipper Honecker sitt tredje studioalbum på 12″ vinyl, med noen konserter i kjølevannet av denne. I løpet av sommeren slipper Ed, Edd Og Eddy sitt debutalbum, med noen singler i forkant av sommeren. HRPS kommer med sin sjette utgivelse en gang på høsten. Og til slutt skal Ultrakill i studio en gang på høsten. Den utgivelsen kommer nok ikke dette kalenderåret, men man skal aldri si aldri. Og før man vet ordet av det er det et eller annet hyperaktivt band som finner ut at de skal gi ut noe mer i løpet av året. Så fortsett å følge med!

NY UTGIVELSE: Skovveien – Dødtid

Tidligere i år slapp Skovveien sin debutsingel “Om jeg bryr meg”. På fredag slapp de oppfølgeren “Dødtid”, og på søndag var de ute med musikkvideoen, som hadde premiere på rubato.noGuttegjengen i Skovveien slapp 13. juli sin andre singel, Dødtid, på Hoppla Hesten. 

Skovveien - Dødtid banner

15. juli ble også den tilhørende videoen til sangen sluppet på rubato.no sine hjemmesider. Dødtid bringer ompa, melankoli og koring i fistel på bordet for musikkollektivet Skovveien. Bandet sier om sangen: «Dødtid starta som en sang som skulle handle om å våkne opp i telt ved en strand, og utvikla seg til å bli noe større.»

Skovveien - Amund og Jostein

Musikkvideoen er regissert av Helene Watne og inneholder både klipp fra dødtid i sola på Sri Lanka, hele Skovveien-gjengen med bluss og røykgranater og droneshots over Oslos gater. Planen videre for bandet er EP-innspilling i slutten av juli av EP’en «Et Guttehjem». Denne kommer til å bli utgitt i løp av høsten som en EP/miniserie med fem episoder som også fungerer som musikkvideoer.

Artikkelen til Rubato.no kan du lese her: rubato.no/musikkvideopremiere-skovveien-dodtid

Se musikkvideoen her: 

Streaming:

Spotify Tidal Apple Music Deezer 

Bandbilen vår er død!

Ødelagt bandbilVår elskede bandbil døde denne helgen. Vi elsket alle bilen vår veldig høyt, og i løpet av disse to årene har den vært en trofast og flott bil. Hvil i fred Toyota Hilux Hiace 1995-2018.

Denne søndagen fikk vi en telefon fra politiet om at bilen vår var blitt stjålet. En av våre medlemmer hadde brukt bilen til å kjøre til Gatebiltreffet. Her stod den parkert mens alle var ute og festet. I løpet av natten hadde noen tatt seg inn der hvor han sov og stjålet nøklene fra hans sekk.

Tyvene var fulle og hadde bestemt seg for at de skulle kjøre hjem. Turen endte ved Borgenhaugen i Sarpsborg hvor de hadde kræsjet bilen og veltet den rundt. Politiet kom til stedet og tok med tyvene inn til avhør. Vi får dessverre ikke mer informasjon på grunn av taushetsplikt.

Vi hadde akkurat brukt nærmere 20.000kr på bilen i reparasjoner for å få den helt strøken. Den var EU-godkjent og fullstendig overhalt, og vi hadde planlagt å bruke den til mange konserter etter høsten. Det kan vi nå bare glemme.

Bilen står nå på inntauingslager i Råde. Der sa de at karosseriet ikke hadde tålt kræsjet, noe som betyr at bilen bare må vrakes. Heldigvis hadde vi oppgradert forsikringen vår fra ansvar til delkasko. Så vi får heldigvis penger igjen på forsikringa, men vi må vente til politietterforskningen er over. Forhåpentligvis får vi en ny bil igjen til høsten.

Så, hvil i fred kjære Toyota Hilux Hiace. Du har tjent verden godt siden 1995, og du har vært vår trofaste følgesvenn siden 2016. Du har vært med oss gjennom tykt og tynt. Gjennom hele Øst-Europa og Norge rundt. Vi har kjørt flere titalls tusen kilometer med skranglekassa. Vi har kranglet og reparert. Men nå er det over.

Les nyhetsartikkelen fra Sarpsborg Arbeiderblad her!

Tyver!
Tyvene var lure nok til å legge ut bilder av seg selv etter å ha kræsjet…

Bilder fra AJJ, Emperor-X og Honecker på Krøsset

Honecker live at Krøsset

Honecker varmet opp for AJJ (tidl. Andrew Jackson Jihad) på Krøsset forrige torsdag, sammen med Emperor-X. Konserten ble en kjempesuksess! Vi var så heldige at vi fikk Thea Kamilla Jonassen til å ta bilder for oss denne kvelden. Under kan du se et lite utvalg.

AJJ fra Arizona spiller folk-punk, og var et av banda som satt moderne folk-punk på kartet. I år er det 10 år siden AJJ slapp gjennombruddalbumet sitt «People Who Can Eat People Are The Luckiest People On Earth!». I den anledningen dro bandet på turné for å spille albumet i sin helhet. Med seg på turen hadde de Emperor-X som leverte et strålende show bestående av en kassegitar med en synth festet til gitaren. Konsertene førte til full allsang blant publikum, og meget god stemning.

Etter showet ble bandene med Jørgen fra Honecker for å overnatte på en vakker hytte i Halden. I den anledningen tok vi et lite intervju for å høre hvilke album de anbefaler akkurat nå. Vi skrev en liten sak på det, som vi anbefaler deg å lese!

Alle bilder av Thea Kamilla Jonassen

NY UTGIVELSE: Turtlenecktie – A Prime Number Of Olives

A Prime Number Of Olives album cover
Coverbilde av Ida Due-Sørensen

Vi er stolte av å kunne presentere vår 22. utgivelse! Turtlenecktie slapp i dag sin debut-EP gjennom Hoppla Hesten. Albumet heter A Prime Number Of Olives. Syv oliven på coveret, 7 låter på EPen, utgitt 7/7. Du ser kanskje et mønster her? (Bonus: Dette er det syvende innlegget på nettsiden vår)

Turtlenecktie er soloprosjektet til Herman Solstrand fra bandet Sthøy. Turtlenecktie spiller indie rock inspirert av 90-talls pop-punk og emo, samt nyere emo og indie. Bandet er godt plantet i 90-tallsinspirasjonen slik som Sthøy, men Turtlenecktie er mer nedpå og rolig, og litt mindre bandorientert.

Albumet er spilt inn hos vår venn Henrik Dales hjemmestudio i løpet av påsken 2018. Alle sangene er skrevet, komponert, produsert og fremført av Herman Solstrand. I tillegg har Henry Solstrand spilt trommer på albumet. Henrik Dale har vært studioteknikker, mikser og ekstra perkusjon på spor fem. Dan Randall hos Mammoth Sound Mastering har gjort masteren på EPen.

Albumet er kun utgitt digitalt. Du kan høre det hvor enn du streamer musikk og det kan kjøpes på Bandcamp. Bare følg linkene under:

 

Spotify Tidal Apple Music DeezerYouTube